Absurdisme

"Absurdisme" er en retning innen filosofi, litteratur og kunst basert på den danske filosofen Søren Kierkegaards tanker. Innenfor absurdismen fastslår man at det ikke eksisterer noen mening med livet, siden livet i seg selv er meningsløst. Kan relateres til eksistensialisme og nihilisme. Språket er paradoksalt og har ingen sikre referansepunkter i kommunikasjonssituasjonen, og retningen var spesielt viktig innenfor dramatikken.



Den hadde en stigende kurve etter 2. verdenskrig (rundt 1950), med utgangspunkt i det håpløse og meningsløse i menneskets eksistens. Den varte til ut i 1960-årene da den forsvant som den siste av modernismens ismer. Kjente representanter av absurdismen er blant annet Samuel Beckett, Eugène Ionesco og Fernando Arrabal.


http://www.google.no/imgres?um=1&hl=no&safe=off&sa=N&tbo=d&biw=1366&bih=643&tbm=isch&tbnid=Yxu6dsLfREFe8M:&imgrefurl=http://celotehoe.blogspot.com/2012/10/absurdisme.html&docid=QKtc84LNuYomHM&imgurl=https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfGyco7xEMplZD5hB3gGXDzRh3PbSxmWErjwc99BDBZt7CycRRXi47cvCrysCGYbN9aP6kKqIdOV5IwsAgNb1NaxgXXRoWRr1Z0o-w2hOZ4L0Qk48UWoS2frc9PlDTeUMHhHuOOGBGoivR/s1600/capflap.jpg&w=300&h=300&ei=Wi3OUPirGuyK4gSPhIDIAQ&zoom=1&iact=hc&vpx=1030&vpy=118&dur=1760&hovh=225&hovw=225&tx=75&ty=96&sig=100703924613612680750&page=1&tbnh=152&tbnw=146&start=0&ndsp=25&ved=1t:429,r:7,s:0,i:108
http://wiki.natives.no/groups/3tip5/wiki/911d4/Absurdisme_.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Absurdisme

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjekt kan sies å være en bred kulturbevegelse på 1700-tallet, der framskrittet, opplysning, fornuften og det frie mennesket sto i sentrum. FrihetFramskrittFornuft

På 1700-tallet vokste det frem en tro på at mennesket selv kunne gjøre verden til et bedre sted. Særlig forfattere, filosofer og samfunnsengasjerte mennesker hadde troen på det. Typiske forkjempere for disse tankene var "borgerskapet", advokater, handelsmenn etc., som ville ha friheter fra adelens privilegier. 

Noen kjente personer fra denne tiden er John Locke, Jean-Jacques Rousseau, Francois Voltaire og Ludvig Holberg (Norden).

http://www.google.no/imgres?um=1&hl=no&safe=off&sa=N&tbo=d&biw=1280&bih=699&tbm=isch&tbnid=8MyqP62rZfaTrM:&imgrefurl=http://vimeo.com/21515553&docid=d4VxSs1mQgeIrM&imgurl=http://b.vimeocdn.com/ts/138/455/138455238_640.jpg&w=640&h=427&ei=29DBUNm3K_P54QSVyoCABA&zoom=1&iact=hc&vpx=871&vpy=163&dur=3470&hovh=183&hovw=275&tx=122&ty=133&sig=104863128391240139508&page=1&tbnh=129&tbnw=194&start=0&ndsp=28&ved=1t:429,r:5,s:0,i:125

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt

Nasjonens eget skriftspråk

I 1806/07 skrev en norsk medisinstudent, Gregers Fougner Lundh "Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?". Etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814 skulle flere komme til å stille liknende spørsmål.

I all hovedsak så var det to skriftspråkalternativer som gjaldt, enten fornorsking eller målreising. Fornorskingslinjen (reformatoriske) gikk ut på at en gradvis skulle innføre norske ord i det danske skriftspråket, og dermed ende opp med et norsk skriftspråk. Dette endte da opp som dagens bokmål. Så var det målreisingslinjen (revolusjonære), som gikk ut på å ta utgangspunkt i det norske språket, nemlig de norske dialektene og det norrøne språket. Målreisingen ville bryte med det danske skriftspråket, og skape et nytt norsk skriftspråk.


Mens den reformatoriske språklinjen mente at man kunne få et nytt norsk skriftspråk ved å bytte ut ord for ord og form for form, så mente den revolusjonære at det måtte tas hensyn til det norske språksystemet, og da måtte også språket få en egen norsk språkkultur. To sentrale personer i de to forskjellige linjene var P.A. Munch og Wergeland. Mens Munchs mål var å skape et norsk skriftspråk uavhengig av det danske, mente Wergeland at man skulle få et norsk skriftspråk av frihets- og selvstendighetsårsaker, og ikke minst kunstneriske årsaker.

















http://media.snl.no/system/images/w/wergeland_henrik-lito.jpg
http://www.muv.uio.no/artikkelbilder/norske-historiske-skole-avaalund/uio-tradogvisjon-2006-0072_.jpg

Ordsky perioden 1800-1870

Perioden 1800 til 1850

Perioden 1850 til 1870

Aktantmodellen

Her er et illustrert bilde av Algirdas Greimas aktantmodell, som jeg skal forklare nærmere hva er.


Nesten samtlige norske eventyr er bygd opp på aktantmodellen. Vi tar for oss eventyret "Askeladden og de gode hjelperne". Som vanlig, så er Askeladden (subjektet), ute etter å vinne prinsessa (objektet), fra Kongen (giveren). Han skal få prinsessa og halve kongeriket, hvis kan klarer å gjøre en rekke oppgaver, på en begrenset tidsperiode (prosjektakse). Med seg på veien har han de tre gode hjelperne (hjelpere), og får like så godt konkurranse av brødrene sine, Per og Pål (motstandere). Kongen utfordrer han i tre oppgaver (konfliktakse), der han får god bruk av hjelperne sine. Dette klarer han selvfølgelig. Han (mottakeren) får da prinsessen (kommunikasjonsaksen) av Kongen.

Kilder:
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_rUwXBTsJvzwW5UYIUot993YcyR7Zypu96JAaP4fdTn_0mxcJyMJm8UeOZ6ZbZgTT2Qg4MwmWED2hNLAQuBszIGR22nH7r9Y3yVyHt2D2KBnKW4IKUTIa73E1AHEmTZhiKxuxC0sUCQk/s320/aktant.jpghttp://no.wikipedia.org/wiki/Aktantmodellen

Forskjellen mellom romantikken og klassisismen

Når vi sammenligner klassisismen og romantikken, er vi inne på to svært forskjellige epoker. Klassisismen tilhørte opplysningstiden på 1700-tallet, mens romantikken oppsto da var en slags opprørsbevegelse mot opplysningstiden på slutten av 1700-tallet, som også skulle endre synet på livet og vitenskapen i all fremtid. 

Troen på fornuft og kunnskap sto sentralt, og det ble rettet krass kritikk mot kirke og stat. Nye meninger kom frem blant folket, som mente at de burde få tro og mene hva de selv ville. Filosofer som Voltaire og Rousseau la stor vekt på toleranse, samt tanke-, tros- og ytringsfrihet. De støttet seg på naturvitenskapen, og la vekt stor på fornuft og erfaring. I romantikken var det annerledes. Her skulle mennesket vende tilbake til naturen, det opprinnelige og originale. Her ble det lagt stor vekt på fantasi, følelser, natur og folkeliv, som endte opp i navnet "romantikk".

Kilder:
http://www.gmsys.net/grafikk/kunst/1800-tallet/tidemann_og_gude/brudeferden.jpg
http://cdn.dipity.com/uploads/events/7aa28f6e50f77832fbbce0a3d81f3e05_1M.png

Engelsk påvirkning IRL (In real life)

Jeg kan huske da jeg var yngre, og storebroren min kjøpte seg ny walkman fra Sony, og hadde funnet et nytt band han elsket. Og at jeg alltid har trykt på "play" når jeg skal se film. "Spill av" har liksom aldri vært naturlig å bruke. Hvorfor ikke?

Det norske språket begynte å ta til seg engelsk allerede etter 2. verdenskrig, med enkle låneord. Deretter har vi blitt invadert og verbalt bombet av engelskmennene. Rett og slett trykket dem til vårt bryst.
Daglig ser vi reklamer, filmer og bannere på engelsk. 9/10 sanger du hører på er garantert på engelsk. Men mest av alle, så er det (vi) ungdommer som er skyld i denne kaldkvelinga av det norske språk. Slangord og forkortelser er det "kun" ungdommer som forstår. Voksne ser seg gjerne lei og uforståelig på dagens ungdom og deres ordbruk. Ord som chill, yeah, lol (laughing out loud), wtf (what the fuck) og mange fler, må muligens snart finnes plass til i ordbøkene.
Hvorfor gjør vi det? Jo fordi det selvfølgelig er kult. Og fordi at et ord som "chill", ikke er sammenlignbart med noen andre norske ord. "Chill" innbærer digg, kult, avslappet og mange flere ord. Det norske språk rekker ikke til, virker det som. Både i beskrivelse, og i tøffhet.


Jeg tror ikke det norske språket noen gang vil dø ut. Men vi lar oss også påvirke på andre måter. Orddelingsfeil er også noe som like så godt kan komme fra engelsk påvirkning. Med desperate fornorsking av "ketsjup" og "jus", tror jeg vi vil klare å klamre oss noenlunde til det norske språk. Men om det vil miste sin prakt og glans, det tror jeg. Nordmennene kommer plystrende barbeint på livets uskyldige vei lykkelig uvitende om at glasskår av engelske låneord ligger strødd.