torsdag 12. april 2012

Aktantmodellen

Her er et illustrert bilde av Algirdas Greimas aktantmodell, som jeg skal forklare nærmere hva er.


Nesten samtlige norske eventyr er bygd opp på aktantmodellen. Vi tar for oss eventyret "Askeladden og de gode hjelperne". Som vanlig, så er Askeladden (subjektet), ute etter å vinne prinsessa (objektet), fra Kongen (giveren). Han skal få prinsessa og halve kongeriket, hvis kan klarer å gjøre en rekke oppgaver, på en begrenset tidsperiode (prosjektakse). Med seg på veien har han de tre gode hjelperne (hjelpere), og får like så godt konkurranse av brødrene sine, Per og Pål (motstandere). Kongen utfordrer han i tre oppgaver (konfliktakse), der han får god bruk av hjelperne sine. Dette klarer han selvfølgelig. Han (mottakeren) får da prinsessen (kommunikasjonsaksen) av Kongen.

Kilder:
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_rUwXBTsJvzwW5UYIUot993YcyR7Zypu96JAaP4fdTn_0mxcJyMJm8UeOZ6ZbZgTT2Qg4MwmWED2hNLAQuBszIGR22nH7r9Y3yVyHt2D2KBnKW4IKUTIa73E1AHEmTZhiKxuxC0sUCQk/s320/aktant.jpghttp://no.wikipedia.org/wiki/Aktantmodellen

Forskjellen mellom romantikken og klassisismen

Når vi sammenligner klassisismen og romantikken, er vi inne på to svært forskjellige epoker. Klassisismen tilhørte opplysningstiden på 1700-tallet, mens romantikken oppsto da var en slags opprørsbevegelse mot opplysningstiden på slutten av 1700-tallet, som også skulle endre synet på livet og vitenskapen i all fremtid. 
Troen på fornuft og kunnskap sto sentralt, og det ble rettet krass kritikk mot kirke og stat. Nye meninger kom frem blant folket, som mente at de burde få tro og mene hva de selv ville. Filosofer som Voltaire og Rousseau la stor vekt på toleranse, samt tanke-, tros- og ytringsfrihet. De støttet seg på naturvitenskapen, og la vekt stor på fornuft og erfaring. I romantikken var det annerledes. Her skulle mennesket vende tilbake til naturen, det opprinnelige og originale. Her ble det lagt stor vekt på fantasi, følelser, natur og folkeliv, som endte opp i navnet "romantikk".